Elevoppgaver til temaet " Å leve med pose på magen".

Oppgaver for uke 3 og 4 som handler om sykdommer i fordøyelsessystemet

med fokus på pasienter som har stomi

Kompetansemål:

·         Gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak

·         Gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie

Tid til rådighet: Uke 3 og 4, tilsammen 10 timer

I disse ukene er student Marte tilbake. Hun er som dere vet, sykepleier og jobber på gastrokirurgisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Hun møter pasientene like etter de har fått operert stomi, og hun har mye kunnskap og erfaring om emnet.

 

Strategi

1.       Dere vil finne et nytt fag i Its Learning som heter Fyv – Del og lær. Faget har ikke noe innhold og det blir deres jobb å fylle det med fagstoff. Her skal dere legge ut og dele fagstoff med hverandre.

2.       Alle skal lage kjennetegn til kompetansemålet. Diskuter med Marte eller Beate om kjennetegnene er ok. Skriv kjennetegnene inn i mappen som heter «kjennetegn».

3.       Dere skal velge en av oppgavene under. Det er helt greit å samarbeide med noen. Gi beskjed til Beate hvilken oppgave du/dere velger.

4.       Når oppgaven er ferdig skal dere legge den inn i faget på Its Learning

5.       Alle må kommentere minst 3 av medelevenes arbeid som ligger på Its Learning. Det gjør du ved å legge til et notat og skrive kommentaren inn her. Du blir nødt til å skrive hvem du er! Vær høflig. Det er kjekt å få ros. Prøv å gi en faglig tilbakemelding på arbeidet.

6.       Alle skal skrive minst 3 innlegg/spørsmål i diskusjonsforumet på Its Learning.

7.       Alle/hver gruppe må lage minst 5 spørsmål i det digitale testverktøyet som finnes på Its Learning. Beate pukker ut 30 av spørsmålene til en test som alle må ta. Dere får karakter på testen.

 

Oppgavemeny

Du velger en av oppgavene i menyen. Du må bruke kjennetegnene du har laget som utgangspunkt når du svarer på oppgaven.

 

Oppgave 1:

Du skal opprette en blogg. Du kan velge om du vil opprette en egen blogg eller samarbeide med en annen elev. Du/dere skal bruke bloggen til å presentere fagstoffet og sette inn lenker til videoer og annet du/dere finner på nettet.


 

Oppgave 2:

Du skal lage en fotostory med bilder, tekst og lyd.

 

Oppgave 3:

Lag en video om temaet stomi. Du/dere kan låne IPod på biblioteket til filmingen.

 

Oppgave 4:

Lag et tankekart om stomi og gi en forklaring ved å ta videofilm av tankekartet.

 

Oppgave 5:

Lag en powerpointpresentasjon. Du skal forklare den ved å ta videofilm av PowerPoint.

 

Oppgave 6:

Ta kontakt med FFO eller Norilco, og hør om det er noen dere kan få intervjue via Skype. Dere må lage spørsmålene på forhånd og skrive ned svarene etter intervjuet.

 

 

Eventuelt bruk Twitter for å finne fagstoff og skrive en tweet om noe du/dere lurer på.

 

Tips hvis dere skal jobbe sammen med en annen:

Ø  NDLA har et program som gjør at dere kan skrive sammen enten på skolen eller hjemme. Se video her: Introduksjonsvideo for Samskrive | NDLA delingsarena

Ø  Dere kan også lage et prosjekt i Its learning 

 

Lykke til!

                   

Øving 3 - Pedagogisk bruk av PLN

Stolt lærer
Vg2 elevene i Helsearbeiderfaget hadde i forrige uke besøk av 10. klassinger fra ungdomsskolen. Dette var elever som besøkte oss for eventuelt å søke Helse- og oppvekst til neste skoleår. Oppdraget var å undervise ungdomsskoleelevene om diabetes og lære de å måle blodsukker, ta puls og blodtrykk.

Det var utrolig gøy å se hvor ivrige elevene blir når de kan lære noe videre til andre. De briljerte med sin kunnskap. De la vekt på at ungdomsskoleelevene skulle få gjøre mest mulig selv og ga ros og oppmuntring. Jeg var utrolig stolt av elevene.

Hvordan kan jeg PLN-ifisere et eksisternde undervisningsopplegget?

Jeg vil ta utgangspunkt i det som skjedde da elevene fikk undervise 10. klassinger. De var aktive, engasjerte og stolte. Det var også interessant å se hvor mange gode lederegenskaper som kom fram i løpet av den dagen. De delte kunnskapen sin villig vekk til 10. klassingene. Kan jeg klare å få til det samme ved å PLN-ifisere undervisningen? Horgen skriver at  "PLN - personlig læringsnettverk er en strategi som setter oss i stand til å lære i det digitale rom. Det personlige læringsnettverket innebærer bruk av IKT for å dele kunnskap, erfaringer og informasjon med andre".  Elevene fikk vise seg frem til 10. klassingene i det "menneskelige rom", men med det nye opplegget jeg skal legge til rette for at de får lære, vise seg frem og samarbeide med hverandre i det "digitale rom".

 

PLN og PLE i klasserommet

PLN

Elevene i klassen kan selvsagt defineres som et læringsnettverk, og det blir min jobb å motivere elevene til å dele og lære av hverandre fremover nå. Mange av elevene er veldig redd for å vise sine arbeider til andre av ulike årsaker. Det er viktig å få til et læringsmiljø som er trygt og inkluderende.

PLE

Wikipedia foklarer Personal Learning Environments (PLE)  som " PLE are systems that help learners take control of and manage their own learning. This includes providing support for learners to:

• set their own learning goals
• manage their learning, both content and process
• communicate with others in the process of learning"

 

Elevene i klassen har alle egne datamaskin og de har en felles digital læringsplattform gjennom Its Learning. Jeg har brukt Its Learning som utgangspunkt for å PLN-ifisere det nye pedagogiske opplegget som heter "Del og lær om sykdommer i fordøyelsen".

 

Det eksisterende undervisningsopplegget

 



Sånn så det ut på Its Learning i februar 2013 etter jeg har lagt inn oppgaver, kjennetegn, powerpoint og filmer

 

 

Det nye undervisningsopplegget 

Her er det tomt. Her skal elevene legge ut oppgaver og lenker!

 

Jeg har laget et undervisningsopplegg som elevene skal gjennomføre i uke 3 og 4 i 2014.
De kan velge å jobbe i grupper eller alene. Jeg kan gi alle elevene tilgang som lærere i faget, men er usikker på om det er lurt. Her tror jeg at jeg må samarbeide med elevene og diskutere hva de synes er best. Jeg kan lage mapper for de forskjellige gruppene og gi hver gruppe lærertilgang, men passe på at alle får lesetilgang til alle mappene. Det blir en del klikking, men vi får se hva elevene bestemmer seg for.
I det neste blogginnlegget kan dere se elevoppgavene for det nye pedagogiske PLN -undervisningsopplegget.

 

 

 

 

 

 

 



Øving 2 - del 2. Nettverksbygging - løs noen problemer ved hjelp av ditt nettverk

Problemstilling 1:

Jeg skal snart undervise om diabetes. Jeg vet at det nettopp har vært en verdenskongress om diabetes i Barcelona. Jeg vil finne ut om det er kommet ny forskning om diabetes som kan være viktig fagstoff å ta med i undervisningen.

Jeg velger å bruke Twitter for å finne mer ut om det.

Jeg trykker på #oppdrag og skriver diabetes i søkefeltet. Jeg får opp mange tweets og skroller nedover for å se om jeg kan finne noe om det.  Jeg finner det jeg leter etter- hurra! Jeg klikker meg inn på artikkelen og her leser jeg at årsakene til type 2 diabetes kan skyldes en autoimmin sykdom. Tidligere har det vært veldig fokus på at overvekt er en årsak til diabetes type 2.

 

Jeg følger diabetesforbundet på Twitter og her finner jeg mange gode videoer om diabetes.

Problemstilling 2:

Jeg skal snart gi klassen en del valgfrie oppgaver. Den ene oppgaven gir elevene anledning til å samskrive.

Google er ikke bare en søkemotor, men har også en rekke verktøy både for samarbeid og deling. Jeg vil at elevene skal opprette en G-mail konto. Jeg vil at de skal bruke Google disk for å skrive sammen. Der kan de lage både dokumenter, presentasjoner, regneark, skjema og tegninger sammen. Blir de ikke ferdig med oppgaven på skolen, kan de gjøre innleveringen ferdig hjemme. De kan avtale tid og så kan de skrive sammen. I tillegg kan de sende hverandre meldinger, mens de skriver.  Det er også mulig å laste ned filer fra din pc som du igjen kan dele med andre. Har du en pc på jobb og en pc hjemme, er det tilgjengelig i Googleverktøyet. Alt du skriver her blir sky lagret .

 

Jeg har spurt elever i den ene klassen jeg har, om det var noen som hadde lyst til å opprette en blogg. To elever tente på ideen og har nå opprettet hver sin blogg. Denne bloggen skal dokumentere arbeidet de gjør i faget. 
 

Problemstilling 3:

Hvordan bruke PC på en god måte i undervisningen?
Dette er jo en utfordring. Jeg vil se om jeg finner noe om dette emnet på nettstedet "Del og bruk". Der fant jeg en gruppe som het "Klasseledelse med fokus på IKT". Jeg meldte meg likegodt inn i gruppen. Så nå ligger det et bilde av meg der! Prøvde å åpne noen lenker, men det gikk ikke. Derimot fant jeg noe som Tone Hadler Olsen hadde lagt ut som virket bra. Jeg fikk vel bare en bekreftelse på det jeg vet, men som jeg likevel må jobbe med i hver eneste time.
Her er et utdrag fra vedlegget som hun hadde lagt ved:

• Må være kjempestreng
• Skjermene nede når hun snakker
• Klare beskjeder om når og hva Pc’en skal bruke
• Innlevering av oppgaver på slutten av timen  
• Korte frister (for å holde oppe læringstrykket)
• Står bak når elevene bruker PC’ene
• Klare opplegg i ITSL, god struktur, helt konkrete sider de skal inn på
• Klasseledelse er enda viktigere med Pc’er
• Fører anmerkninger

Jeg gikk så til gruppen helse og sosialfag for å se om jeg kunne finne noen digitale tips som kan brukes i undervisningen. Jeg fant en del her, men det meste dreide seg om bruk av ITS Learning og det var ikke helt det jeg var ute etter.




I tillegg har jeg hatt stor glede av nettstedet TED. Her har jeg funnet mange gode videoforedrag. Du føler nesten at du er tilstede i forelesningen. Jeg fant en forelesning om diabetes type 2 som har hjulpet meg i problemstilling 1.

Øving 2 - del 3 Hvordan bygge nettverk?

I denne oppgaven skal jeg hjelpe Ola Nordmann  som ikke har noe nettverk. Først og fremst kan jeg si at vi nesten i samme situasjon. Jeg opprettet en konto på Twitter for en uke siden, så for meg er ingen spørsmål dumme.

Jeg vil anbefale deg å prøve ut Twitter.
Hvorfor det?

• Det er en møteplass som kan dekke mange av dine behov. Du kan følge kjendiser, nyhetstjenester, interesseorganisasjoner og privatpersoner
• Det er asynkront - du kan følge flere uten at de trenger å følge deg.
• Du kan kommunisere både privat og offentlig
•  En fordel er at det er blogging i miniformat. Det vil si at det kommer opp korte meldinger som går raskt å lese. Hvis du er mer interessert kan du trykke på lenken og lese mer i dybden.

Bruksanvisning for bruk av Twitter:

• Først og fremst må du gå til nettsiden www.twitter.com
• Deretter må du trykke på knappen sign in
• Etter at du har gjort det, får du en melding i e-posten din som du må bekrefte ved å trykke på lenken til Twitter. 
• Du må lage deg en profil. Her er det viktig at du skriver en kort presentasjon av deg selv. I tillegg er lurt å sette inn et fint bilde. Det gjør profilen din mer interessant. Hvis du ikke bruker bilde, kommer opp en det en grå silhuett i en ramme, noe som er ganske kjedelig. Mange brukere på Twitter ser på profilen før de bestemmer seg om de vil følge deg. Så bruk tid på å tenke gjennom hvilket nettverk du vil bygge.
• Under viser et bilde av min nyopprettede Twitterside. Tweets vil si hvor mange ganger jeg har skrevet melding. Jeg følger 20 og har 3 som følger meg.

•  
• Tweet: Når du skrive en Tweets vil den være offentlig. Det vil si at den vil være synlig for alle. Du kan skrive 140 ord i boksen. Det er en fordel, for da trenger du ikke bruke lang tid på å skrive meldinger. Du kan også laste opp bilder som du kan legge ut.  Det er viktig å har en høflig omgangstone på det du skriver.

 
 
• Direktemeldinger: Du har også mulighet for å sende direktemeldinger, men det er bare til brukere som følger deg.
 

 

• # hashtag brukes til å markere nøkkelord eller emner i en Tweet. Du kan skrive #sykepleie. Når du da trykker på # merket ord i en melding, vises alle andre meldinger som er merket med dette nøkkelordet. Du kan også søke på knappen øverst i menyen som heter #oppdrag. Her kan du også skrive inn et søkeord og få opp alt som er skrevet om emnet du søkte på. Det er rett og slett genialt! 

• Retweet: Når du retweeter vil du videresende en Twitter-melding du har mottatt fra de du selv følger ut til dine følgere. Ved å retweete vil du samtidig legge til flere i en Twitter-melding. Det er to måter å gjøre dette på enten ved å klikke på Retweet-knappen eller ved å skrive «RT @navn» før resten av Twitter-meldingen.

I tillegg kan jeg anbefale deg å prøve ut Instagram. Det ligner litt på Twitter i måten det er bygd opp på. Du kan også prøve ut nettstedene TED og Google.
Alt tar tid, så det kan være lurt å starte med et nettsted og bli god på det, før man prøver ut nye digitale møtesteder.

 
 
 
 
 
 

Øving 2 - del 1. Nettverksbygging

Oppgave 1

I denne oppgaven blir vi oppfordret til å prøve ut  tre nye "verktøy" for utvide vårt personlige læringsnettverk.

Bildet illustrerer at det er bare til å "jump on". Ja, hadde bare vært så lett. Jeg har brukt noen uker nå på å tenke over hva som passer meg. Det er et viktig spørsmål, for det bør være et nettsted som jeg kommer til å bruke og ha nytte av både privat og profesjonelt. Jeg har tilslutt funnet ut at disse tre nettstedene passer meg bra.


1.Twitter

2. Google

3. Del og bruk

 

Hvorfor har jeg valgt disse verktøyene ?

• Twitter virker som et nettsted hvor jeg kan lese korte meldinger om faglige nyheter som skjer innen helse og forskning. Siden det er korte kommentarer som blir lagt ut, går det fort å lese. Twitter tror jeg blir ok, for jeg har allerede funnet en del gode organisasjoner jeg skal følge.

• Google er mer enn en søkemotor. Jeg skal prøve å sette meg inn de andre funksjonene som ligger i verktøyet. Jeg vil også prøve Google disk i undervisningen, slik at elever kan samskrive fra hver sin datamaskin.

• Del og bruk er et nettsted for lærere. Jeg hørte på Webseminaret 21.10 med Svend Andreas Horgen, hvor dette nettverktøyet ble nevnt. Her kan jeg finne mye bra skolestoff samlet på et sted. Jeg har meldt meg inn i gruppen for helse- og sosial. Her treffer jeg andre lærere som underviser samme fag som meg. Det tror jeg blir midt i blinken for meg. I tillegg har jeg meldt meg inn i gruppen "ITS learning -Tips og triks" som er opprettet av Svend Andreas Horgen.

Om metalæring og mitt personlig læringsnettverk

Litt om meg selv:

• Jeg er lærer på Fyllingsdalen videregående skole hvor jeg har jobbet siden 2002.
• Før jeg ble lærer, arbeidet jeg som sykepleier
• Jeg  underviser elever som går på vg2 helsearbeiderfaget

Tanker om læring og lykkefølelse

I dag hørte jeg på radioen i bilen. Programmet handlet om hva som gjør oss lykkelige?  Jeg ble spesielt oppmerksom da det ble nevnt at det å lære noe nytt, var viktig for lykkefølelsen. Jeg tenkte først på elevene som jeg møter hver dag.  Hemm, gjør jeg de lykkelige, mon tro? Det vet jeg ikke, men kanskje jeg kan ha det i tankene fremover nå. Så tenkte jeg på meg selv. Blir jeg lykkelig av å ta dette kurset? Jeg kommer jo til å bli "pushet" ut i den digitale verden. Blant annet må jeg blogge! Det har jeg aldri gjort før. Jeg har lest en del blogger, men det har vært interiør- og moteblogger. Beates blogg blir noe helt annet: En kjedelig fagblogg. Først trodde jeg at oppgave 3 handlet om spreke blogginnlegg. Jeg ble nervøs, men ser nå at det står "å spre blogglenke". Ja, det blir noe annet - det skal jeg få til.



Presentasjon av mitt personlige læringsnettverk, PLN.
Jeg tenker at mitt PLN består at to deler, et personlig nettverk og et digitalt nettverk.
Den viktigste delen av mitt personlige læringsnettverk, er de menneskene jeg møter på jobb hver dag. Jeg jobber på en videregående skole som er inndelt i seksjoner alt etter hvilket utdanningsprogram man underviser i. Jeg tilhører seksjon for helse- og oppvekst. Her jobber jeg sammen med seks andre lærere. Vi samarbeider ganske tett. Alle sitter på samme kontor, noe som gjør at den muntlige kommunikasjonen glir lett. Jeg samarbeider tett med to av kollegaene mine fordi vi underviser i samme fag. Vi har mange spontane diskusjoner om både faglige og pedagogiske dilemmaer. Vi bruker "Its Learning" som læringsnettsted for elevene, og her er vi deltakere i hverandres fag. Vi har også opprettet fag på It`s Learning bare for oss lærere. Her deler vi undervisningsopplegg og digitale prøver med hverandre. Vi sikrer oss god kvalitet på de digitale prøvene ved å ta testene for hverandre. På den måten kan vi rette opp feil som vi har oversett, få diskusjoner om hvordan man skal kategorisere spørsmålene og om vi skal gi trekk for feile svar. Ellers er jo andre kollegaer i andre seksjoner også en del av mitt personlige læringsnettverk. Vi jobber ofte tverrfaglig på planleggingsdager og samarbeider når vi skal utforme skolens utviklingsplan.

Den andre delen av mitt personlig nettverk, er når jeg jobber alene og bruker de digitale nettstedene. Når jeg skal forberede meg til undervisningen, søker jeg etter fagstoff på internett. Jeg bruker ofte Google. Her ser jeg spesielt på nettadressen for å vurdere hva som er seriøse sider. Jeg bruker også en del "Youtube" når jeg søker etter fagstoff.
Norsk digital læringsarena (NDLA) er et nettsted som også har blitt stadig bedre i løpet av de siste årene. Her finner både jeg og elevene fagstoff som er samlet på et sted. Jeg er en passiv deltaker på internett. Jeg søker etter fagstoff og finner mye bra. Det er utrolig mange som deler sine tanker, kunnskap og filmer med andre på nettet. Det er i grunnen ganske fascinerende at så mange tar seg tid til det. Jeg er definitivt ikke en av dem!

 

Mine tanker om hvordan jeg lærer best

Det er lenge siden jeg har hatt bevisste tanker rundt min egen læring. Jeg tenker hver dag på hvordan jeg skal få elevene til å lære, men det er ikke det jeg skal svare på i denne bloggen. Jeg har prøvd å tenke tilbake på lærere som jeg har hatt på skolen. Det er spesielt en lærer jeg husker godt. Hun underviste i norsk på ungdomskolen. Hvorfor husker jeg henne så godt, mon tro? Hun var engasjert og interessert i oss elever. Hun ville at vi skulle lykkes, og hun hadde mange samtaler med hver enkelt elev. I tillegg var hun klar og tydelig på hva vi skulle lære.

Metalæring handler om hvordan du lærer og hvordan du velger å løse en oppgave. I dette blogginnlegget skal vi knytte det opp mot læringsmål, læringsstrategier, læringsstiler samt formell og uformell læring.

Klare mål er viktige når jeg skal lære noe nytt. Jeg startet med å lese hva Svend Andreas Horgen har skrevet om hvilket læringsutbytte jeg skal ha etter å ha jobbet med denne modulen.
Det finnes mange taksonomier for læringsmål. Blooms taksonomi (1956) er mye brukt i skolen for å lage kunnskapsmål. Det første jeg sjekket var verbene som var brukt i formuleringen av læringsutbyttet. Det skal jeg nå prøve å gjøre rede for og å forklare. Disse verbene sier noe om hvilket nivå og hvilken kompetanse jeg skal sitte igjen med etter denne modulen. Kratwohl (1964) har beskrevet  taksonomi for holdningsmål. Han har beskrevet 5 holdningsmål. Første nivå bruker verb som f.eks. lese, høre, søke og klargjøre. Jeg har lest teorien i modulen, sett videoene, klargjort blogg og lastet ned programmet "Skitch". Siste nivå i taksonomiet sier at du skal internalisere verdier. Det er når kunnskapen er blitt en del av deg og som du bruker uten å tenke over det. Mitt personlige digitale læringsnettverk kan med stor fordel utvides. Det at andre skal lese bloggen og kommentere det jeg har skrevet, er en utfordring for meg. Videre har Dave (1970) laget taksonomi for ferdighetsmål. Jeg tenker at ferdighetsmålet i denne modulen må være å lage en blogg og bruke "Skitch" for å ta skjermbilde. Biggs (1985) kom med en fjerde type læringsmål som er metalæring. Jeg kan ikke huske at jeg lærte noe om det da jeg tok videreutdanning i pedagogikk i 1996. Hans definisjon av metalæring er: "Beeing aware of and taking conroll of one`s own learning". Han har ikke laget noe nivåinndeling i et taksonomi. Han sier at å lære og lære handler om:

• Koordinering av læring
• Læringsstrategier
• Formativ vurdering
• Selvevaluering
• Studieteknikk
• Personlige læringsnettverk

Hvordan koordinerer jeg min læring?

Dette er et spørsmål som jeg synes det er vanskelig å svare på. I løpet av de siste ti årene har det skjedd en rivende utvikling av bruk av data på skolen. Hele tiden blir vi "pushet" på nye digitale ferdigheter vi må tilegne oss. Elevene har hver sin PC, og den må brukes på en fornuftig og pedagogisk måte. Det utfordrer meg som lærer. Skolen arrangerer kurs i bruk av ITSL, og da er det viktig å følge med. Ved skolestart fikk vi opplæring i å bruke kalenderen på ITSL. Vi må lage vår egen utviklingsplan ved skolestart. Her har jeg skrevet ned en del læringsmål, og hvem jeg vil samarbeide med i løpet av skoleåret. Jeg har ikke brukt andre digitale IT- verktøy for å koordinere min egen læringsprosess.

Mine læringsstrategier

Jeg organiserer min egen læring på ulike måter. Skolens ledelse legger premisser for hva vi skal lære av IKT. Selvsagt må jeg også bevisst på å bestemme meg for at dette skal jeg lære og ikke gi opp før jeg mestrer oppgavene.
Læringsmål er viktig for meg når jeg skal lære. Ha fokus og bestemme meg for å lære noe nytt. Jeg må nok innrømme at jeg i klasserommet "flyter" på min lange erfaring som lærer.

Læringsstiler

Det finnes mange teorier om teorier om læringsstiler, og Dunn & Dunn (2005) er vel den meste kjente. Jeg skal bruke denne teorien og koble den opp mot hva som passer for meg.

Miljømessig forhold: Jeg må har godt lys, ro (musikk i ørene passer ikke for meg). Jeg må ha det ryddig rundt meg, ellers så sliter jeg med å konsentrere meg.

Følelsesmessig forhold: Jeg må ha struktur, lage en plan og ha mål. Jeg er utholdende hvis det trengs.

Sosiologiske forhold: Jeg må først jobbe individuelt for å få oversikt over teoristoff. Er det praktiske ferdigheter som skal øves inn, for eksempel digitale ferdigheter, er det utrolig nyttig å jobbe sammen med andre.

Fysiologiske forhold: Jeg lærer av å lese, snakke og høre hva andre sier. Jeg jobber best om kvelden.

Psykologiske forhold: Jeg er en global type som må få oversikt og helheten først. Etter det kan jeg fordype meg i teorien. Jeg er sånn passe reflekterende, og jeg er ikke impulsiv i læringen

Howard Gardners teori beskriver åtte ulike intelligenser. Nummer 1 er visuell/spatial intelligens. Her vil jeg plassere meg selv. Jeg tenker i bilder, så tankekart er noe som passer godt for meg. Da får jeg raskt helheten og oversikt over hva som skal læres. Jeg vurderer også interpersonell intelligens som en læringsstil som passer for meg. Jeg liker å være sammen med elevene og kollegaene mine. Jeg mener selv at jeg er tålmodig og kan lytte. Evnen til selvinnsikt er viktig i arbeidet med elever. Hver dag tenker jeg over hvordan skal jeg hjelpe elevene å lære. Når undervisningen ikke går som den skal, tenker jeg over hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang. Det vil si at jeg praktiserer metalæring omtrent hver eneste dag i mitt arbeid som lærer.

Grasha (1994) har beskrevet 5 undervisningsstiler:

1. Ekspert
2. Formell
3. Autoritet
4. Personlig modell
5. Tilrettelegger og delegator

Som lærer, tror jeg det er viktig å bruke alle undervisingsstilene. Det er viktig å være fleksibel og ikke "stivne fast" i en rolle, fordi det kommer helt an på hva som skal læres. Jeg kjenner meg igjen i alle de forskjellige undervisningsstilene. Jeg underviser også i et fag som heter kommunikasjon- og samhandling. Her er det viktig at jeg er en god modell for elevene. Det er et fag med mange holdningsmål, og jeg må være bevisst på hvordan jeg opptrer. I dette faget blir jeg en tilrettelegger og delegator. Jeg underviser også i sykdomslære, og her kreves det at jeg har mye kunnskap (ekspert). Jeg må også være sikker på at elevene er i stand til å gjøre en god jobb når de skal ut som i praksis som lærlinger.

Formativ vurdering

Formativ vurdering er å bruke en eller annen form for tilbakemelding fra elevene når de skal lære. Elevene er i en læringsprosess, og "feed back" er viktig for å gi elevene selvtillit og for at de skal vite at de er på rett vei. Jeg bruker dette bevisst i undervisningen. Jeg har laget digitale tester som elevene kan utføre før den summative testen. I tillegg bruker jeg en del anonyme innleveringer hvor elevene skriver hva de har lært i løpet av undervisningsøkten. Da får jeg en tilbakemelding på min egen undervisning og hvor jeg kanskje ikke har vært tydelig nok. Det er ikke alltid like lett å få oversikt over hvor undervisningen har sviktet, men det kan gi meg en viktig pekepinn på hva jeg må ta tak før den summative vurderingen.
På jobb deler vi digitale tester med hverandre og gir hverandre verdifull tilbakemelding på om de fungerer.

Formell og uformell læring

Kurset i PLN i regi av HIST, er en formell form for læring. Vi får presentert mål, fagstoff, har tidsfrister for innleveringer og blir vurdert. Det som blir nytt for meg, er at innleveringen skal skrives i en blogg og man skal trykke på den oransje knappen publiser.

Da spres det jeg har skrevet ut i den digitale verden! I tidligere eksamener jeg har tatt, har det vært to sensorer som har lest og vurdert mitt svar. I dette kurset skal jeg dele innholdet med både kjente og ukjente personer. Kollegaer som ikke deltar på kurset, kan lese bloggen og få innblikk i hva vi lærer. Jeg tenker at kurset skal bidra til at jeg utvikler nye personlige digitale nettverk for min uformelle læring i fremtiden.