Om metalæring og mitt personlig læringsnettverk

Litt om meg selv:

• Jeg er lærer på Fyllingsdalen videregående skole hvor jeg har jobbet siden 2002.
• Før jeg ble lærer, arbeidet jeg som sykepleier
• Jeg  underviser elever som går på vg2 helsearbeiderfaget

Tanker om læring og lykkefølelse

I dag hørte jeg på radioen i bilen. Programmet handlet om hva som gjør oss lykkelige?  Jeg ble spesielt oppmerksom da det ble nevnt at det å lære noe nytt, var viktig for lykkefølelsen. Jeg tenkte først på elevene som jeg møter hver dag.  Hemm, gjør jeg de lykkelige, mon tro? Det vet jeg ikke, men kanskje jeg kan ha det i tankene fremover nå. Så tenkte jeg på meg selv. Blir jeg lykkelig av å ta dette kurset? Jeg kommer jo til å bli "pushet" ut i den digitale verden. Blant annet må jeg blogge! Det har jeg aldri gjort før. Jeg har lest en del blogger, men det har vært interiør- og moteblogger. Beates blogg blir noe helt annet: En kjedelig fagblogg. Først trodde jeg at oppgave 3 handlet om spreke blogginnlegg. Jeg ble nervøs, men ser nå at det står "å spre blogglenke". Ja, det blir noe annet - det skal jeg få til.



Presentasjon av mitt personlige læringsnettverk, PLN.
Jeg tenker at mitt PLN består at to deler, et personlig nettverk og et digitalt nettverk.
Den viktigste delen av mitt personlige læringsnettverk, er de menneskene jeg møter på jobb hver dag. Jeg jobber på en videregående skole som er inndelt i seksjoner alt etter hvilket utdanningsprogram man underviser i. Jeg tilhører seksjon for helse- og oppvekst. Her jobber jeg sammen med seks andre lærere. Vi samarbeider ganske tett. Alle sitter på samme kontor, noe som gjør at den muntlige kommunikasjonen glir lett. Jeg samarbeider tett med to av kollegaene mine fordi vi underviser i samme fag. Vi har mange spontane diskusjoner om både faglige og pedagogiske dilemmaer. Vi bruker "Its Learning" som læringsnettsted for elevene, og her er vi deltakere i hverandres fag. Vi har også opprettet fag på It`s Learning bare for oss lærere. Her deler vi undervisningsopplegg og digitale prøver med hverandre. Vi sikrer oss god kvalitet på de digitale prøvene ved å ta testene for hverandre. På den måten kan vi rette opp feil som vi har oversett, få diskusjoner om hvordan man skal kategorisere spørsmålene og om vi skal gi trekk for feile svar. Ellers er jo andre kollegaer i andre seksjoner også en del av mitt personlige læringsnettverk. Vi jobber ofte tverrfaglig på planleggingsdager og samarbeider når vi skal utforme skolens utviklingsplan.

Den andre delen av mitt personlig nettverk, er når jeg jobber alene og bruker de digitale nettstedene. Når jeg skal forberede meg til undervisningen, søker jeg etter fagstoff på internett. Jeg bruker ofte Google. Her ser jeg spesielt på nettadressen for å vurdere hva som er seriøse sider. Jeg bruker også en del "Youtube" når jeg søker etter fagstoff.
Norsk digital læringsarena (NDLA) er et nettsted som også har blitt stadig bedre i løpet av de siste årene. Her finner både jeg og elevene fagstoff som er samlet på et sted. Jeg er en passiv deltaker på internett. Jeg søker etter fagstoff og finner mye bra. Det er utrolig mange som deler sine tanker, kunnskap og filmer med andre på nettet. Det er i grunnen ganske fascinerende at så mange tar seg tid til det. Jeg er definitivt ikke en av dem!

 

Mine tanker om hvordan jeg lærer best

Det er lenge siden jeg har hatt bevisste tanker rundt min egen læring. Jeg tenker hver dag på hvordan jeg skal få elevene til å lære, men det er ikke det jeg skal svare på i denne bloggen. Jeg har prøvd å tenke tilbake på lærere som jeg har hatt på skolen. Det er spesielt en lærer jeg husker godt. Hun underviste i norsk på ungdomskolen. Hvorfor husker jeg henne så godt, mon tro? Hun var engasjert og interessert i oss elever. Hun ville at vi skulle lykkes, og hun hadde mange samtaler med hver enkelt elev. I tillegg var hun klar og tydelig på hva vi skulle lære.

Metalæring handler om hvordan du lærer og hvordan du velger å løse en oppgave. I dette blogginnlegget skal vi knytte det opp mot læringsmål, læringsstrategier, læringsstiler samt formell og uformell læring.

Klare mål er viktige når jeg skal lære noe nytt. Jeg startet med å lese hva Svend Andreas Horgen har skrevet om hvilket læringsutbytte jeg skal ha etter å ha jobbet med denne modulen.
Det finnes mange taksonomier for læringsmål. Blooms taksonomi (1956) er mye brukt i skolen for å lage kunnskapsmål. Det første jeg sjekket var verbene som var brukt i formuleringen av læringsutbyttet. Det skal jeg nå prøve å gjøre rede for og å forklare. Disse verbene sier noe om hvilket nivå og hvilken kompetanse jeg skal sitte igjen med etter denne modulen. Kratwohl (1964) har beskrevet  taksonomi for holdningsmål. Han har beskrevet 5 holdningsmål. Første nivå bruker verb som f.eks. lese, høre, søke og klargjøre. Jeg har lest teorien i modulen, sett videoene, klargjort blogg og lastet ned programmet "Skitch". Siste nivå i taksonomiet sier at du skal internalisere verdier. Det er når kunnskapen er blitt en del av deg og som du bruker uten å tenke over det. Mitt personlige digitale læringsnettverk kan med stor fordel utvides. Det at andre skal lese bloggen og kommentere det jeg har skrevet, er en utfordring for meg. Videre har Dave (1970) laget taksonomi for ferdighetsmål. Jeg tenker at ferdighetsmålet i denne modulen må være å lage en blogg og bruke "Skitch" for å ta skjermbilde. Biggs (1985) kom med en fjerde type læringsmål som er metalæring. Jeg kan ikke huske at jeg lærte noe om det da jeg tok videreutdanning i pedagogikk i 1996. Hans definisjon av metalæring er: "Beeing aware of and taking conroll of one`s own learning". Han har ikke laget noe nivåinndeling i et taksonomi. Han sier at å lære og lære handler om:

• Koordinering av læring
• Læringsstrategier
• Formativ vurdering
• Selvevaluering
• Studieteknikk
• Personlige læringsnettverk

Hvordan koordinerer jeg min læring?

Dette er et spørsmål som jeg synes det er vanskelig å svare på. I løpet av de siste ti årene har det skjedd en rivende utvikling av bruk av data på skolen. Hele tiden blir vi "pushet" på nye digitale ferdigheter vi må tilegne oss. Elevene har hver sin PC, og den må brukes på en fornuftig og pedagogisk måte. Det utfordrer meg som lærer. Skolen arrangerer kurs i bruk av ITSL, og da er det viktig å følge med. Ved skolestart fikk vi opplæring i å bruke kalenderen på ITSL. Vi må lage vår egen utviklingsplan ved skolestart. Her har jeg skrevet ned en del læringsmål, og hvem jeg vil samarbeide med i løpet av skoleåret. Jeg har ikke brukt andre digitale IT- verktøy for å koordinere min egen læringsprosess.

Mine læringsstrategier

Jeg organiserer min egen læring på ulike måter. Skolens ledelse legger premisser for hva vi skal lære av IKT. Selvsagt må jeg også bevisst på å bestemme meg for at dette skal jeg lære og ikke gi opp før jeg mestrer oppgavene.
Læringsmål er viktig for meg når jeg skal lære. Ha fokus og bestemme meg for å lære noe nytt. Jeg må nok innrømme at jeg i klasserommet "flyter" på min lange erfaring som lærer.

Læringsstiler

Det finnes mange teorier om teorier om læringsstiler, og Dunn & Dunn (2005) er vel den meste kjente. Jeg skal bruke denne teorien og koble den opp mot hva som passer for meg.

Miljømessig forhold: Jeg må har godt lys, ro (musikk i ørene passer ikke for meg). Jeg må ha det ryddig rundt meg, ellers så sliter jeg med å konsentrere meg.

Følelsesmessig forhold: Jeg må ha struktur, lage en plan og ha mål. Jeg er utholdende hvis det trengs.

Sosiologiske forhold: Jeg må først jobbe individuelt for å få oversikt over teoristoff. Er det praktiske ferdigheter som skal øves inn, for eksempel digitale ferdigheter, er det utrolig nyttig å jobbe sammen med andre.

Fysiologiske forhold: Jeg lærer av å lese, snakke og høre hva andre sier. Jeg jobber best om kvelden.

Psykologiske forhold: Jeg er en global type som må få oversikt og helheten først. Etter det kan jeg fordype meg i teorien. Jeg er sånn passe reflekterende, og jeg er ikke impulsiv i læringen

Howard Gardners teori beskriver åtte ulike intelligenser. Nummer 1 er visuell/spatial intelligens. Her vil jeg plassere meg selv. Jeg tenker i bilder, så tankekart er noe som passer godt for meg. Da får jeg raskt helheten og oversikt over hva som skal læres. Jeg vurderer også interpersonell intelligens som en læringsstil som passer for meg. Jeg liker å være sammen med elevene og kollegaene mine. Jeg mener selv at jeg er tålmodig og kan lytte. Evnen til selvinnsikt er viktig i arbeidet med elever. Hver dag tenker jeg over hvordan skal jeg hjelpe elevene å lære. Når undervisningen ikke går som den skal, tenker jeg over hvordan jeg kan gjøre det bedre neste gang. Det vil si at jeg praktiserer metalæring omtrent hver eneste dag i mitt arbeid som lærer.

Grasha (1994) har beskrevet 5 undervisningsstiler:

1. Ekspert
2. Formell
3. Autoritet
4. Personlig modell
5. Tilrettelegger og delegator

Som lærer, tror jeg det er viktig å bruke alle undervisingsstilene. Det er viktig å være fleksibel og ikke "stivne fast" i en rolle, fordi det kommer helt an på hva som skal læres. Jeg kjenner meg igjen i alle de forskjellige undervisningsstilene. Jeg underviser også i et fag som heter kommunikasjon- og samhandling. Her er det viktig at jeg er en god modell for elevene. Det er et fag med mange holdningsmål, og jeg må være bevisst på hvordan jeg opptrer. I dette faget blir jeg en tilrettelegger og delegator. Jeg underviser også i sykdomslære, og her kreves det at jeg har mye kunnskap (ekspert). Jeg må også være sikker på at elevene er i stand til å gjøre en god jobb når de skal ut som i praksis som lærlinger.

Formativ vurdering

Formativ vurdering er å bruke en eller annen form for tilbakemelding fra elevene når de skal lære. Elevene er i en læringsprosess, og "feed back" er viktig for å gi elevene selvtillit og for at de skal vite at de er på rett vei. Jeg bruker dette bevisst i undervisningen. Jeg har laget digitale tester som elevene kan utføre før den summative testen. I tillegg bruker jeg en del anonyme innleveringer hvor elevene skriver hva de har lært i løpet av undervisningsøkten. Da får jeg en tilbakemelding på min egen undervisning og hvor jeg kanskje ikke har vært tydelig nok. Det er ikke alltid like lett å få oversikt over hvor undervisningen har sviktet, men det kan gi meg en viktig pekepinn på hva jeg må ta tak før den summative vurderingen.
På jobb deler vi digitale tester med hverandre og gir hverandre verdifull tilbakemelding på om de fungerer.

Formell og uformell læring

Kurset i PLN i regi av HIST, er en formell form for læring. Vi får presentert mål, fagstoff, har tidsfrister for innleveringer og blir vurdert. Det som blir nytt for meg, er at innleveringen skal skrives i en blogg og man skal trykke på den oransje knappen publiser.

Da spres det jeg har skrevet ut i den digitale verden! I tidligere eksamener jeg har tatt, har det vært to sensorer som har lest og vurdert mitt svar. I dette kurset skal jeg dele innholdet med både kjente og ukjente personer. Kollegaer som ikke deltar på kurset, kan lese bloggen og få innblikk i hva vi lærer. Jeg tenker at kurset skal bidra til at jeg utvikler nye personlige digitale nettverk for min uformelle læring i fremtiden.